Ny arvelov – hva betyr det for deg?

Av advokatfullmektig Ragnhild Stople

Den 1.januar 2021 trådte ny arvelov i kraft. Den nye arveloven heter «Lov om arv og dødsboskifte», og avløser både den gamle arveloven og inneholder, som navnet tilsier, regler om både arv og skifte av dødsbo. «Skifte av dødsbo» handler om hvordan man deler arven når noen er død.

Den nye loven viderefører de gamle reglene i stor grad. Det er likevel noen forhold som det kan være lurt å være oppmerksom på. Dersom du

– ønsker å avgrense arv til egne barn for å tilgodese ektefelle/samboer
– ønsker å tilgodese bestemte arvinger med verdier som overstiger pliktdelsarven
– har gitt en gave uten å påpeke at det en er å regne som forskudd på arv

bør du absolutt vurdere å ta kontakt med advokat for å opprette eller gjøre endringer i ditt testament.

Pliktdelsarven har økt fra 1 million kroner til 1,5G

Dersom du har barn, har de i utgangspunktet krav på å arve 2/3 deler av alt som du etterlater deg som arv. Det kalles for pliktdelsarven. Dersom du skriver et testament kan du begrense arven til barna dine til denne pliktdelen, og så står du fritt til å råde over 1/3 slik du vil (også kalt «den frie tredjedelen»).

Tidligere kunne man begrense pliktdelsarven til barna til maksimum 1 million per barn. Det betyr at dersom 2/3 av arven gav hvert av barna mer enn 1 million, kunne man i testament begrense arven til hvert av barna og slik få en større del som man kunne testamentere til hvem som helst. Den nye grensen etter den nye arveloven er 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet i folketrygden er et beløp som justeres av regjeringen hvert år. Det er en sats brukes i mange ulike sammenhenger, særlig innen trygdelovgivning. En må altså sikre at hvert av barna får minst 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden – eller 2/3 av den totale arven.

Den nye måten å begrense arven på innebærer med dagens grunnbeløpssats (101 351 kr i 2020) at en person med to barn må etterlate seg mer enn 4 560 795 kr før begrensningen kan få virkninger. Da får hvert av barna 1 520 265 kr hver (tilsvarende 15*101 351 kr). Resten kan man testamentere til hvem man vil. Det innebærer at det er langt fra alle denne begrensningen faktisk får følger for.

For de som allerede har opprettet et testament i tråd med den gamle arveloven med maksimumsgrense på 1 million gjelder det visse overgangsregler etter den nye arveloven. Har du opprettet et testament som begrenser arven til barna til 1 million kroner, kan det likevel være lurt å se over testamentet på nytt og vurdere om det er behov for endringer.

Gjenstander som overstiger pliktdelsarven

Etter den nye arveloven kan man i testament peke ut hvem som skal arve større formuesgoder selv om verdien av formuesgodene oversiger arvingens arvelodd. Forutsetningen er at arvingen betaler mellomlegget mellom sitt krav på arv og verdien av formuesgodet. Det innebærer følgende: Fru K kan skrive i sitt testament at arving A skal arve en smykkesamling verdt 50 000 kr selv om arving A kun har rett til å arve 30 000 kr. Forutsetningen er at arving A betaler mellomlegget på 20 000 kr til dødsboet.

Dersom arvingen ikke er i stand til å betale mellomlegget eller ikke ønsker å overta gjenstanden, kan han avstå fra det og likevel motta sin arvelodd.

Tidligere kunne man ikke fastsette noe slikt i testament. Dersom du allerede har skrevet et testament under forutsetning av at du ikke kunne disponere over formuesgoder av så stor verdi at det gikk på bekostning av andre arvingers arverett, kan du nå vurdere å lage nytt testament i tråd med dine opprinnelige ønsker.

Vilkårene for å se på en gave som forskudd på arv er blitt skjerpet

Tidligere var det slik at en gave kunne være forskudd på arv dersom man etter en bevisvurdering fant at det var forutsatt av den som gav gaven. Det innebar at man tidligere kunne risikere at en forelder mange år etter at en gave var gitt informerte om at gaven var å anse som forskudd på arv.

Nå er det et vilkår at den som gir gaven må gjøre det tydelig at det er en betingelse at gaven senere skal avkortes i arven. Betingelsen bør ifølge den nye arveloven § 75 første ledd være skriftlig, og de andre arvingene (barna til arvelater) bør være kjent med den.

Den nye bestemmelsen synes å være tydeligere, og det kan tenkes at det vil føre til klarere rammer og mindre rom for uenigheter rundt hva som er skjedd. På den andre siden fører det kanskje til at en må tenke seg mer om før en gir gaver til barna sine. En kan tenke seg følgende tilfelle:

Fru M gir en større gave til sin datter A, med tanke om å gi sine sønner B og C tilsvarende gave senere. Fru M oppdager så at hun ikke har midler til å tilgodese sønnene B og C tilsvarende som hun gjorde A. Det var ikke satt som betingelse for gaven til A at denne senere skulle gå til avkortning i hennes arvelodd. Senere dør fru M. Sønnene B og C kan da ikke kreve at gaven som A fikk går til avkortning i hennes arv senere. Datteren A skal etter loven ha likt oppgjør ved arvefallet som søsknene.

Dette kan det være lurt å være oppmerksom på ved fremtidig utdeling av gaver/forskudd på arv. Har du allerede gitt en større gave til ett av flere barn bør du vurdere å ta kontakt med oss for å finne løsninger for hvordan det kan justeres i etterkant. Ett alternativ som bør vurderes i visse tilfeller er å opprette testament hvor en bruker den «frie tredjedelen» jf. pkt. 2 ovenfor til å balansere for skjevheter mellom søsken.

Til sist

Den nye arveloven viderefører altså i stor grad de gamle rettsreglene. Som jeg har pekt på i denne korte teksten er det likevel noen endringer som det kan være lurt å være oppmerksom på! De tingene jeg har pekt på her er helt generelle. Har du konkrete spørsmål rundt arv og testament og din situasjon vil vi gjerne hjelpe deg! Vårt kontor har lang erfaring med å bistå med utforming av testament, generasjonsskifter og med arbeid som bostyrere i både private og offentlige skifter. Ta gjerne kontakt dersom du ønsker vår bistand.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Relaterte saker

Siste nytt

Fremtidsfullmakt: mulighet til å organisere fremtiden

Siste nytt

Korleis kan lokale entreprenørar lettare nå opp i konkurransen om offentlege byggeprosjekt?

Siste nytt

Ledig stilling Voss/Hardanger

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Aktuelt

Kontakt