Av advokat Ragnhild Stople

Enkeltpersonsforetak (ENK)

Blant de ulike typene firmaer i Norge i dag er det aller flest enkeltpersonsforetak. Det skyldes nok flere forhold, men særlig det at enkeltpersonsforetak er en veldig enkel eierform.

Det stilles ikke krav til egenkapital, vedtekter eller styre. Det skyldes at virksomheten som opprettes som enkeltpersonsforetak ikke regnes som en egen juridisk person. Det fører blant annet til at innehaveren (eieren) av enkeltpersonsforetaket har ubegrenset ansvar for virksomheten. Både ansattes lønn, selskapets gjeld og skattebyrde ligger på innehaveren privat. Dette innebærer at dersom enkeltpersonsforetaket går konkurs, er det å regne som en personlig konkurs for innehaveren av foretaket.

I tillegg bør man være oppmerksom på at innehaveren av enkeltpersonsforetaket er selvstendig næringsdrivende, og vil mangle noen sosiale rettigheter. Man har blant annet som utgangspunkt ikke krav på dagpenger ved arbeidsledighet, og sykepenger kun fra dag 17 ved sykdom. De ansatte i foretaket vil imidlertid ha sosiale rettigheter som ansatte uten hensyn til foretakets eierform.

De positive sidene ved enkeltpersonsforetak er imidlertid at det er enkelt å komme i gang, lave kostnader ved oppstart og få formelle krav. I tillegg har innehaveren mulighet til å styre foretaket i stor grad etter eget skjønn.

Aksjeselskap (AS)

Et aksjeselskap er en egen juridisk person hvor eierne har begrenset ansvar. Det innebærer at personene bak selskapet ikke kan bli ansvarlige direkte for det ansvar og gjeldsbyrden selskapet tar på seg. Det finnes noen unntak for dette i reglene om styreansvar, men det faller utenfor denne oversiktsartikkelen.

Aksjeselskapet sitt øverste organ er alle aksjonærene, som sammen danner generalforsamlingen. En aksjonær er en som eier en eller flere aksjer i selskapet.

I tillegg plikter aksjeselskapet å ha en ledelse bestående av et styre med styreleder. Selskapet må også i de fleste tilfeller ha en revisor som ser over regnskapet – men det finnes unntak for svært små aksjeselskap. Som regel har man også en daglig leder.

Når man oppretter et aksjeselskap er det en del formelle krav som stilles. Aksjeselskapet må ha et stiftelsesdokument, som innehar selskapets vedtekter, styremedlemmer og mer. I tillegg må man ha en aksjekapital som lyder på minst 30 000 kr. Den enkelte aksjeeier sitt ansvar er begrenset til det innskuddet aksjeeieren har gjort i selskapet. Aksjeeieren kan ikke selv bli holdt ansvarlig for selskapets gjeld.

Alle de ansatte i aksjeselskap har sosiale rettigheter på lik linje. Dette er også en forskjell fra enkeltpersonsforetak, hvor innehaveren ikke har tilsvarende sosiale rettigheter som de ansatte.

For aksjonærene er aksjene skattepliktig formue.

Avslutning

Dette er kun hovedtrekkene ved de to vanligste organiseringsmulighetene. Det er lurt å være bevisst fra starten av på hvilken organisasjonsform en bruker, og om en skal opprette en struktur med flere organisasjoner. Dersom du ønsker innspill fra oss rundt ulike organiseringsmuligheter må du gjerne tak kontakt! Vi kan også bistå i det praktiske arbeidet med å opprette firma.