Forskrifta gjeld arbeid som «utføres i arbeidstakers eget hjem» og har stor rekkjevidde. Det inneber at veldig mykje at det som me vanlegvis reknar som arbeid frå heimekontor, no er omfatta av forskrifta. Likevel har departementet uttala at forskifta sitt verkeområdet må avgrensast mot «korte perioder med hjemmearbeid» og «hjemmearbeid som skjer av og til, men ikke i for stort omfang eller som en fast ordning». Her må arbeidsgjevar føreta ei konkret vurdering av om deira tilsette er omfatta av den nye forskrifta.

Dersom ein har tilsette som går inn under verkeområdet til forskrifta, så stiller forskrifta fleire krav til oppfylgjinga av desse. Mellom anna skal ein inngå skriftleg avtale om heimekontor, som kjem i tillegg til den ordinære arbeidskontrakta. I heimekontoravtalen skal ein sei noko om omfanget av arbeidet, arbeidstida, varigheita av avtalen, samt eigarskap til og vedlikehaldsansvar for utstyr den tilsette nyttar på heimekontoret. I tillegg vil arbeidsmiljølova sine reglar om krav til arbeidsmiljøet pålegge arbeidsgjevar ei plikt til å leggje til rette for at den tilsette har naudsynt utstyr til å utføre sine arbeidsoppgåver, samt eit ansvar for å sørge for eit forsvarleg psykososialt arbeidsmiljø.

Ynskjer du å vite kva endringa i forskrifta betyr for di verksemd? Og ynskjer du å vite korleis du som arbeidsgjevar skal oppfylle dine plikter? Ta gjerne kontakt med våre advokatar for råd og rettleiing.

Av advokat Tonje Tvilde

Endringa er meint å styrke arbeidstakar sin rett til fast tilsetjing og leggje til rette for eit trygt og organisert arbeidsliv. Konsekvensen av lovendringa er at ein ikkje lenger kan inngå mellombelse kontraktar på generelt grunnlag, men at moglegheita for mellombelse tilsetjingar er avgrensa til dei særlege eller tidsavgrensa behov som er oppstilt i arbeidsmiljølova § 14-9 andre ledd bokstav a-e.

Har du spørsmål om mellombelse tilsetjingar eller andre arbeidsrettslege spørsmål, ta gjerne kontakt med ein av våre advokatar.

Av advokat Ragnhild Stople

Enkeltpersonsforetak (ENK)

Blant de ulike typene firmaer i Norge i dag er det aller flest enkeltpersonsforetak. Det skyldes nok flere forhold, men særlig det at enkeltpersonsforetak er en veldig enkel eierform.

Det stilles ikke krav til egenkapital, vedtekter eller styre. Det skyldes at virksomheten som opprettes som enkeltpersonsforetak ikke regnes som en egen juridisk person. Det fører blant annet til at innehaveren (eieren) av enkeltpersonsforetaket har ubegrenset ansvar for virksomheten. Både ansattes lønn, selskapets gjeld og skattebyrde ligger på innehaveren privat. Dette innebærer at dersom enkeltpersonsforetaket går konkurs, er det å regne som en personlig konkurs for innehaveren av foretaket.

I tillegg bør man være oppmerksom på at innehaveren av enkeltpersonsforetaket er selvstendig næringsdrivende, og vil mangle noen sosiale rettigheter. Man har blant annet som utgangspunkt ikke krav på dagpenger ved arbeidsledighet, og sykepenger kun fra dag 17 ved sykdom. De ansatte i foretaket vil imidlertid ha sosiale rettigheter som ansatte uten hensyn til foretakets eierform.

De positive sidene ved enkeltpersonsforetak er imidlertid at det er enkelt å komme i gang, lave kostnader ved oppstart og få formelle krav. I tillegg har innehaveren mulighet til å styre foretaket i stor grad etter eget skjønn.

Aksjeselskap (AS)

Et aksjeselskap er en egen juridisk person hvor eierne har begrenset ansvar. Det innebærer at personene bak selskapet ikke kan bli ansvarlige direkte for det ansvar og gjeldsbyrden selskapet tar på seg. Det finnes noen unntak for dette i reglene om styreansvar, men det faller utenfor denne oversiktsartikkelen.

Aksjeselskapet sitt øverste organ er alle aksjonærene, som sammen danner generalforsamlingen. En aksjonær er en som eier en eller flere aksjer i selskapet.

I tillegg plikter aksjeselskapet å ha en ledelse bestående av et styre med styreleder. Selskapet må også i de fleste tilfeller ha en revisor som ser over regnskapet – men det finnes unntak for svært små aksjeselskap. Som regel har man også en daglig leder.

Når man oppretter et aksjeselskap er det en del formelle krav som stilles. Aksjeselskapet må ha et stiftelsesdokument, som innehar selskapets vedtekter, styremedlemmer og mer. I tillegg må man ha en aksjekapital som lyder på minst 30 000 kr. Den enkelte aksjeeier sitt ansvar er begrenset til det innskuddet aksjeeieren har gjort i selskapet. Aksjeeieren kan ikke selv bli holdt ansvarlig for selskapets gjeld.

Alle de ansatte i aksjeselskap har sosiale rettigheter på lik linje. Dette er også en forskjell fra enkeltpersonsforetak, hvor innehaveren ikke har tilsvarende sosiale rettigheter som de ansatte.

For aksjonærene er aksjene skattepliktig formue.

Avslutning

Dette er kun hovedtrekkene ved de to vanligste organiseringsmulighetene. Det er lurt å være bevisst fra starten av på hvilken organisasjonsform en bruker, og om en skal opprette en struktur med flere organisasjoner. Dersom du ønsker innspill fra oss rundt ulike organiseringsmuligheter må du gjerne tak kontakt! Vi kan også bistå i det praktiske arbeidet med å opprette firma.

Av advokat Tonje Tvilde

For å bøte på noko av skilnaden kan ein setje opp ein sambuaravtale. Ein sambuaravtale er ein avtale kor partane definerer kven som eig kva og seier noko om korleis ting skal delast dersom samlivet tek slutt.

Midt i oppi kjærleiksrusen og kriblande sommarfuglar i magen, er det få av oss som set seg ned å diskuterer kva som skal skje dersom ein går frå kvarandre eller dersom nokon døyr. Men kanskje er nettopp dette den beste tida å drøfte slik spørsmål, fordi de no er samde om det meste. Når det er sagt er det aldri for seint å skrive sambuarkontrakt. Det viktigaste er at ein får skrive ned det ein er samde om.

Det som bør regulerast i ein sambuarkontrakt er:

• Eigarforholdet til felles bustad med eigarbrøk
• Kva som er i sameige mellom dykk
• Kva som er i eineeige og kva den enkelte tok med seg inn i samlivet
• Avklare at eigendelar som er skaffa under sambuarperioden skal vere i sameige, med mindre noko anna er avtalt
• Dekning av felles kostnader
• Ansvar for gjeld, både eiga gjeld og gjeld som er i fellesskap
• Korleis eigedelane skal delast ved samlivsbrot og kva eigendelar som skal haldast utanfor delinga
• Korleis felles bustad skal verdsetjast
• Korleis ein løyser situasjonen dersom ein ikkje vert samd om delinga

Undervegs i eit sambuarforhold kan den økonomiske situasjonen endre seg. Det kan difor vere gunstig å revidere avtalen frå tid til annan. Dette kan til dømes vere dersom den eine mottek arv eller ei større gåve.

Det er grunn til å understreke at ein sambuarkontrakt ikkje er eit gjensidig testament. Sjølv om det er etablert arverett for sambuarar med felles born, så er denne retten avgrensa samanlikna med arveretten ektefellar har. Dersom ein ikkje har felles barn, arvar sambuarar som utgangspunkt ikkje kvarandre. Det er òg ulik moglegheit for sambuarar til å sitje i uskift bu, alt etter om ein har felles barn eller ikkje. I samband med oppretting av sambuarkontrakt kan det difor vere hensiktsmessig å opprette eit felles testament for å sikre at den av dykk som lever lengst vert økonomisk trygga.

Kjenner du på usikkerheit kring eigen økonomi? Ved å ta tak i dette vil du få ei bekymring mindre.

Ta gjerne kontakt med ein av våre advokatar dersom du ynskjer å skrive ein sambuarkontrakt eller eit testament eller du ynskjer ein gjennomgang av ein eksisterande avtale.